Kommentar til Britt

Jeg har kommentert Britt sitt blogginnlegg om Geotagging. Kommentaren min kan du se her.

Jeg synes også at prosjektet ser spennende ut og ser at geotagging kan ha mange
muligheter. Det er mange programmer en ikke vet om og som kan være til stor
nytte i undervisningen og elevarbeid og geotagging var et slikt program for meg.
For min del ser jeg stor nytte av å bruke dette innen naturfag for registrering
av naturtyper og planter.

Kommentar til Tom Rino

Jeg har kommentert Tom Rino sitt blogginnlegg om bruk av Mindomo tankekart. Se kommentaren min her.

Jeg er helt enig med deg, Tom. Etter at jeg lærte å ta i bruk Mindomo tankekart
har jeg brukt dette aktivt på arbeid. Jeg har planlagt undervisningsopplegg, jeg
har brukt det ved gjennomgang/oppsummering av fagstoff i blant annet samfunnsfag og naturfag. Sammen med elevene holder jeg nå på med å lage forberedelsesark til
en eventuell muntlig eksamen. Verktøyet er et kjempegodt hjelpemiddel.

Kommentar til Guri

Jeg har kommentert Guri sitt blogginnlegg om bruk av Jing. Denne kommentaren kan du se her.

Jeg syns Jing er et fint program å bruke til skjermkutt, men at den også kan
brukes til å lage filmsnutter var ukjentfor meg. Har brukt Audacity til å lage
enkle filmsnutter, men vil nå prøve å bruke Jing. Takk for tipset.

Barn og ungs digitale arena

Ungdommene som vokser opp i dag er den første generasjonen som har hatt tilgang til ulike medier i hele sin oppvekst. Derfor kalles denne generasjonen for "Sesam generasjonen" (Tønnesen, 2007: 11). For å få ungdommene til å bruke den kompetansen som de har opparbeidet seg innenfor digitale medier for å tilegne seg kunnskap, stiller det større krav til skolene og lærerne at de legger tilrette for at dette kan skje. Lærerne må prøve å legge tirette for at elevene kan ta i bruk den kompetansen de har innenfor de digitale mediene. Ungdommen bruker digitale medier i stor grad og de er bevisste at deres ferdigheter innen digitale medier er meningstyrt, aktiverende, ungdommen er hverandres læremestre, den er mobil og global (Tønnesen, 2007: 157).

I leksjonen er det omtalt flere digitale verktøy som ser ut til å kunne fungere godt i undervisningssammenheng. Det er et program jeg syntes så interessant ut og det er"Geotagging". Dette er et program som jeg ser elevene kan ha god nytte av i flere fag. Jeg underviser en del i naturfag og ser et stort potensiale i å bruke programmet i dette faget. "Geotagging er plassering av bilder på de geografisk riktige stedene. Ved å bruke dette verktøyet når en driver med innsamling av materiale fra ekskursjoner kan elevene legge inn de ulike funnstedene på kartet som de har over området. Den kan også brukes til å dokumentere ulike naturtyper og elevene kan lage et lokalt kart for bruk i naturfagen. Skolen kan sette dette i et større perspektiv og bruke det som materiale for å følge utviklingen i området. Er det planter som forsvinner eller dukker det opp nye planter .

Sammensatte tekster

I der sener årene har sammensatte tekster fått større fokus i fagene på skolen. Elevene får gjennom søk på internett tilgang til store mengder stoff som betår av sammensatte tekster. En sammensatt tekst er en tekst som kan inneholde bilde, tekst og lyd. Alle de tre elementene trenger ikke være med, men for å få en sammensatt tekst må to av elementene være med. For elever som sliter med å tilegne seg teori som betår av bare tekst, og i tillegg har vansker med å fremstille dette skriftlig, kan programmer som setter sammen bilde, tekst og lyd være et meget godt hjelpemiddel.

Jeg tror mange gutter kan tjene på å bruke sammensatte tekster for å tilegne seg kunnskap og da ved bruk av data. Når elevene surfer på nettet vil de få treff på mange sammensatte tekster. Disse tekstene kan gjøre det enkler for mange å forstå og reflektere over det de finner. Ved å bruke digitale programmer hvor elevene selv kan formidle den kunnskapen de opparbeider seg skriftlig, vil for mange elever føles mestrende.

Comic life er et program som jeg synes er et fint verktøy for elevene når de skal presentere noe. I Comic life kan elevene bruke bilder fra nettet eller bilder de har tatt selv for å sette dette sammen til en tekst. Mange elever sliter med å skrive i norskfaget. Når disse elevene får bruke Comic life til å sette sammen en tekst som gir mening vil de føle at de mestrer noe. Et område hvor dette kan brukes er innen tegneserie. Elevene kan tegne bildene til tegneserien og scanne disse, for så å legge bildene inn på Comic life. Her kan de velge snakkebobler og fylle på med tekst. I slike oppgaver opplever jeg at de aller fleste ser at de får til gode produkter. Gjennom bruk av ulike digitale verktøy vil nok flere elever føle at de har en mestring de kan ta med seg videre.

IKT og tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er noe alle elever i norsk skole har rett på, men det betyr ikke at all opplæring induvidualiseres. Det skal tas tilstrekkelig hensyn til den enkelte elevs erfaring og bakgrunn når læringsarbeidet tilrettelegges (Lyngsnes og Rismark, 2007: 159). Elever med lese og skrivevansker er en kategori som kommer inn under dette. Lese og skrivevansker er en generell betegnelse som omfatter alle grader og former for vansker på området. Problemene kan være til stede i ulik grad og form, fra svære læreproblemer til smårusk. For å legge til rette for denne gruppen finnes det mye programvare som er tilgjengelig.

IKT kan i denne sammenhengen være som en integrator for elevene, hvis en finner de riktige verktøyene. Disse verktøyene bør være av en slik art at de gir læremuligheter, gir samarbeidsmuligheter og som kan være med å gi litt status for denne gruppen av elever.

Et verktøy jeg synes virker interessant er Mobil Reader. Mobil Reader er en gruppe programvare som gjør en vanlig mobiltelefon om til en lesemaskin ved hjelp av OCR og syntetisk tale. Mobil Reader leveres som Reader for personer med lesevansker. Brukeren tar et bilde av en trykt tekst. Deretter vil OCR - programmet gjenkjenne teksten som til slutt vil bli lest opp av talesyntesen. Samtidig kan teksten vises på mobiltelefonens skjerm. Skjermen uthever da hvert ord synkront med at talen leser dem.

Elever som brukere denne metoden kan høre på fagtekster ved alle anledninger uten at andre reagerer. Det er vanskelig å se forskjellen på om noen hører på musikk eller andre ting når de bruker mobil og høretelefoner. Dette gjør at elever kan nyttegjøre seg et slikt hjelpemidl uten at det blir synlig for omverdenen.

Informasjonsverktøy

I leksjonen om informasjonsnav har fokuset vært å få elevene til å bli mer bevisste sitt forhold til informasjon på nettet. Jeg syns dette har vært lærerikt og gjort meg mer oppmerksom på de mulighetene som en kan nyttegjøre seg ved å bruke informasjonsnav i undervisningen. Jeg har laget et informasjonsnav om trafikksikkerhet og trafikksikkerhetsutstyr som jeg har lagt åpent på nettet.

I informasjonsnavet har jeg hentet inn nettsider som gjør at elevene vil kunne innhente informasjon som gjør at de øker kunnskapen innenfor temaet. Denne kunnskapen skal de bruke til å reflektere over hvor hva som er viktig med trafikksikkerhet og hvorfor.

I skolesammenheng ser jeg at informasjonsnav kan være et godt hjelpemiddel for både elev og lærer. Å få elevene til å bli bevisste hva de skal søke etter og at den informasjonen de finner er av en slik karakter at de kan nyttegjøre seg den. Hvis læreren i tillegg lager oppgaver som bidrar til at elevene må reflektere og ikke bare finne faktasvar, vil bruken av informasjonsnav være et nyttig hjelpemiddel.

Tenkeverktøy

Det tankekartet jeg har laget i Mindomo har jeg brukt som introduksjonsverktøy i leseverksted i norsk på ungodmstrinnet. Vi skulle lese novella "Ispiken" av Bent Haller, og målet med tankekartet var å prøve å reflektere over innholdet til novella ut i fra tittelen. Med andre ord, hvilke assosiasjoner fikk elevene da de leste overskriften "Ispiken"? Vedlagte tankekart viser hva elevene kom fram til. Vi brukte PC og projektor i arbeidet og vi arbeidet i samlet gruppe på klasserommet. Etterpå leste vi teksten sammen og så på de ulike stikkordene i tankekartet for å se om handlinga samsvarte med det vi hadde skrevet. Jeg erfarte at det å bruke tenkeverktøyet Mindomo i undervisningen, var en god motivasjonsfaktor i en introduksjonsfase, både for lærer og elever.

Grupperom på nettet

Wikispaces:
Dette er gruppeområdet til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.

Sosial Web

Det er lett å forstå at ungdommen fenges av de nye kommunikasjonsmediene som dukker opp. Utvikling av internettsteder som tilfredsstiller de fleste ungdommers behov, har vært enorm. Det har i de senere åra kommet mange sosiale web-baserte internettsider som ungdommen har tatt i bruk med en gang. Websamfunnene utvikler seg raskt, noe som gjør at undommene beveger seg mellom de ulike nettstedene over kort tid. Ungdommene er gjerne medlem i flere nettsamfunn samtidig, og de oppdaterer seg fortløpende i takt med endringene på sidene. Både som lærer og foreldre burde en være medlem i disse samfunnene, slik at en har kunnskap om hva dette innebærer.

Sosial web blir definert som en plass for produksjon, deling av informasjon og medieinnhold på internett og hvor brukerne er mottakere og leverandører av det som ligger ute (Horntvedt, 2008) I dagens skole hvor det er fokus på multimodale tekster, er internett et viktig redskap. På internett kan elevene finne ulike former for multimodale tekster, det være seg videoer, reklame, bilde med tekst m.m. Når det gjelder sosial web kan en se dette som et viktig redskap for å trene lesing og skriving. I tillegg er dette kanskje den største sosialiseringsarenaen for ungdom i dag. Det å kunne bli kjent med folk fra andre steder i landet og kanskje utlandet, vil for mange ungdommer være både spennende og lærerikt. Å være en del av et slikt samfunn er nok til hjelp for mange. Det er ikke alle som har vennekretsen fysisk rundt seg. For disse vil et medlemskap i et nettsamfunn være en positiv måte å nå andre på.


I mange nettsamfunn er det innført aldersgrenser, noe som bidrar til å utestenge mange fra å delta. Det å ta i bruk slike sosialeweb sider i skolesammenheng må da utøves med forsiktighet. Som ny bruker av slike medier må en sette seg bedre inn i de mulighetene hvert enkelt nettsamfunn har. Det er viktig i skolesammenheng at både elever og lærer må føle seg trygge for at de ikke kan bli misbrukt. Jeg har gjennom denne leksjonen blitt oppmerksom på at det er mange ulike typer nettsamfunn som kan brukes. Noen av dem har jeg meldt meg inn i, men jeg ser at jeg må modnes og bli litt bedre kjent med dem, før jeg kan bli en mer aktiv bruker.


Facebook:
Facebook er et nettsamfunn som er svært populært og hvor det meste av ungdommen i dag er medlemmer. Mange voksne er også medlem i Facebook. Den er belagt med aldersgrense, men det viser seg at det er lett å jukse seg til tilgang. Dette er et greit medie for å holde kontakten med folk du sjelden treffer, men de fleste bruker den nok mer som en "hva gjør jeg nå"-side, og det syns ikke jeg er like interessant.


MSN:
Msn er en grei side for å snakke med personer i en roligere setting. Denne siden synes jeg er greiere å bruke når du skal kommunisere med noen. Jeg registrerer at ungdommen velger msn som verktøy når de skal chatte, fremfor andre nettsamfunn. Dette tror jeg har sammenheng med brukervennlighet.


D&B:
I D&B måtte vi i en øvingsoppgave i studiet registrere oss som medlemmer. Jeg ser at dette kan være et nyttig område for å utveksle tips og ideer mellom lærerne. Her ligger det utrolig mange konkrete tips til undervisningen, og lærerne diskuterer ulike problemstillinger fra hverdagen. Det er relativt oversiktlig å lete seg fram i samfunnet, og jeg ser at jeg kommer til å benytte meg av dette når jeg søker tips og svar på noe helt konkret. Samtidig appelerer nettsamfunnet til at vi ikke bare deltar som brukere, men også som delere av relevant stoff for lærere.

Google-docs

I denne leksjonen var arbeidet på google dokumenter en ny opplevelse. Dette hadde jeg ikke prøvd før og syns det var et bra skriveverktøy. Å bruke veggen som skrivested er en fin måte for å kunne være inne på samme dokument sammen, men blir dokumentet for stort syns jeg det blir litt uoversiktlig. For elevene er nok dette en måte å kommunisere på som de behersker. Mange av chatte programmen er bygd på noe av det samme og dette er noe elevene bruker aktivt.

Hensyn

Har lest det som står om opphavsrett og personvern i denne leksjonen. Det å bruke materiale som andre har produsert til offentlig bruk vil være vanskelig. Alt er beskyttet gjennom ulike lovverk og det er bra for de som har rettighetene. Hvis en ser på øvingsoppgavene om bilde vil jeg si at det første bildet, hvor vi ser personene svært godt og de er gjenkjennelige, kan bli misbrukt til ulike formål. Det andre bildet er ikke barna gjenkjennelige og vil derfor ikke kunne misbruke personene i samme grad. Likevel er vel begge bildene underlagt åndsverkloven og det første bildet vil vel også være underlagt personvernet. Dette er en vanskelig materie og det er sikrest å bruke føre var prinsippet her.

Lyd

Har nå arbeidet med lydredigering og syns det har gått greit. Jeg syns Audacity er et greit program å arbeide med. Har ikke så stor erfaring med lydredigering, men ser at dette har en plass i undervisningen. Det å bruke dette bare i klasserommet åpner for å bruke det meste av lyd og det åpner for kreativiteten til elevene. Det er mange muligheter innefor dette emnet og her må en bare prøve å feile. Har tilnå brukt klipping og demping av lyd, samt legge på tale. Dette vil jeg fortsette å arbeide med når jeg får bedre tid.

Regneark

Leksjonen om regneark syns jeg var svært lærerik. Har brukt regneark i undervisningen, men da har det bare vært å løse oppgaver i matematikken. Med denne nye vinklingen kan en bruke regneark i flere fag. Det å oppdage "HVIS" knappen åpnet flere dører for læreren i undervisningssammenheng. Å lære elevene dette verktøyet tror jeg vil føre til større elevmedvirkning og gi elevene større motivasjon.

Digitale bilder

Jeg har valgt å bruke tre bilder fra setervollen. I det første bildet er bekken midtstilt. For å skape litt mer liv og form i bildet kommer bekken inn fra i høyre forkant. Dette gir bildet mer harmoni og bueformen er mye brukt som virkemiddel. Der bekken forsvinner i bildet får det et uttrykk av perspektiv og bekken og landskapet ender opp i et forsvinningspunkt. Det er også ganske rene linjer i bildet, himmel deler bildet horisontalt og bekken har en vertikal linje. Fargenyanser i bildet vises i kontrasten mellom den mørke bekken og den hvite sneen. Dette er det beste bildet for å få bekken i fokus på bildene

På dette bildet har jeg brukt to tredelsregelen til å beskjære bildet. Bekken kommer på dette bildet på høyre side og mye av bueformen er borte. I dette bildet kommer bekken mindre i fokus og bildet viser fokuserer mer på naturen rundt bekken, noe som gjør bildet mer uinteressant. Her blir det veldig mye snø og bildet har en tomhet over seg.

Dette bildet er beskjært slik at bekken kommer på venstre side. Bildet får her bueformen av bekken, men får i tillegg frem mye skog som dominerer bildet. Perspektivformatet kommer heller ikke godt frem her. Fargene på skogen gir bildet mer liv, men forkuset på bekken kommer ikke godt frem.

Dette bildet er kvadratisk og har bekken på venstre side. Sammenlignet med det andre bildet som har bekken på venstre side har dette bildet en større dybde i seg. Kontrastene kommer også dårligere frem. Dette bildet er ikke like godt å se på som det som er beskjært med bekken på venstre side.

Dette bildet er hentet fra nettet. Komposisjonen til dette bildet fører blikket inn mot midten. Ved bruk av sirkler i bilder er som oftest dette et virkemiddel for å bringe frem et budskap i form av en tekst i midten. Her er bakgrunnen svart, og ved å bruke hvite sirkler følges disse inn mot midten hvor budskapet står, altså jazz.

Nettlenker brukt i skolesammenheng

På nettet er det store mengder med lenker av fagstoff og undervisningsopplegg som kan brukes i undervisningen. De lenkene jeg har valgt er lenker som jeg ofte bruker i undervisningen. Disse lenkene er lagt ut av kjente institusjoner og av den grunn er de kvalitetssikret.

Norsk Nettskole - norsksidene
http://ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.1034.1044

Denne siden bruker jeg mye til grammatiske øvinger i norsk. Den har gode forklaringer på de grammatiske termene og gode interaktive øvingsoppgaver for elevene. Her kan elevene arbeide individuelt på de områdene de trenger å øve mer på. Sidene kan brukes til begge målformene og elevene syns det er greit å arbeide med oppgavene på denne måten.

Vitensenteret - Trondheim
http://www.viten.no/
Dette er en side hvor du kan registrere deg inn som bruker. Her kan du registrere hele klassen som elever og deg selv som lærer. Siden har ulike oppgaver, de fleste relatert til naturfag. Oppgavene har mye faktastoff, de er multimediale og kan godt brukes til tverrfaglige opplegg.

Aschehoug forlag - Tellus
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=1892934
Dette er en konkret side for læreboka Tellus i naturfag. På denne siden kan du velge årstrinn og nytte stoffet som et supplement til lærerboka. Sidene er både interaktive og multimediale, dvs. at elevene kan både se ulike animasjoner og forklaringer, og de kan løse interaktive oppgaver. Elevene syns animasjonene gir dem en større forståelse for emnene. Jeg bruker disse sidene mye som repetisjon av kapitlene. Dette gjøres enten i hel klasse ved bruk av projektor der vi svare på spørsmålene i fellesskap, eller i individuelt elevarbeid.

Digitale tekster, plagiat, og hvilke utfordringer vi står overfor i skolen i denne sammenhengen.

Plagiering av tekster er nok en utfordring for skolene. Selv arbeider jeg på ungdomstrinnet og opplever at plagiering er mest utbredt ved skriving av fagtekster. Jeg er svært opptatt av at elevene ikke kopierer teksten, men kun bruker den for å finne opplysninger. Elevene viser stor forståelse for at de ikke bare kan kopiere en tekst, skrive navnet sitt under og levere den som eget arbeid.

Når det gjelder skjønnlitterære tekster er det mye som ligger på nettet og det er lett å forstå at noen elever kan bli fristet til å levere en slik tekst som sin egen. De fleste elevene er nok klar over hvilket nivå de er på innenfor tekstskaping og de forstår at læreren blir mistenksom på en tekst som ikke samsvarer med tidligere skriving. Nå har jeg ikke så veldig stor erfaring med dette, men jeg har på følelsen at dette er et større problem på videregående skole og på høyskolenivå, hvor mer av arbeidet gjøres på selvstendig basis. Disse elevene burde vite at det de gjør blir karakterisert som juks.

Utfordringen for skolene vil være å bevisstgjøre elevene på at plagiering av andres arbeid strider mot åndsverkloven. Videre tror jeg det er viktig at skolene har rutiner for å avsløre plagiering og gjøre elevene oppmerksomme på disse rutinene. Dette tror jeg vil virke avskrekkende på de fleste elevene og de vil bestrebe seg på å lage egne tekster.

Har din skole/arbeidsplass (om du er i arbeid): rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?

Jeg arbeider på en 1-10 skole. På denne skolen har hver elev sin egen elevmappe på skolenettverket, men vi ikke noen direkte rutiner for fillagring. Vi har en dataansvarlig som er til stor hjelp for å holde orden på filene. Det hender ofte at dokument forsvinner og elevene hevder å ha gjort prosessen riktig.

Hvis vi ikke finner fila, må vi informere eleven om at han/hun dessverre ikke har gjort det riktig og at maskinen kun gjør det den blir bedt om. Dataansvarlig blir spurt om å foreta et grundigere søk for å se om fila ligger andre steder. Gjør den det legger han den tilbake på riktig mappe.

Videre opplever jeg at strukturene på mappene kan bli noe uryddige etter hvert som elevene blir eldre. Elevmappa på skolenettverket følger eleven hele skoleløpet igjennom, og ved gjentagende bytter av lærere blir mappestrukturen rotete. Eleven har arbeid for flere år liggende på samme mappa og får problemer med å finne de ulike dokumentene.

Det hadde vært en stor fordel om mappene hadde vært sortert med undermapper etter år og/eller fag og år. Da ville filer som er viktige for 10.trinn være enklere å få oversikt over og elevene ville bruke mer tid på læring og mindre tid på leting.

Onsdag 23. september

Hei!
Da har jeg opprettet bloggen min. Det skal bli spennende å lære litt mer om denne funksjonen.