søndag 25. oktober 2009

Digitale bilder


Jeg har valgt å bruke tre bilder fra setervollen. I det første bildet er bekken midtstilt. For å skape litt mer liv og form i bildet kommer bekken inn fra i høyre forkant. Dette gir bildet mer harmoni og bueformen er mye brukt som virkemiddel. Der bekken forsvinner i bildet får det et uttrykk av perspektiv og bekken og landskapet ender opp i et forsvinningspunkt. Det er også ganske rene linjer i bildet, himmel deler bildet horisontalt og bekken har en vertikal linje. Fargenyanser i bildet vises i kontrasten mellom den mørke bekken og den hvite sneen. Dette er det beste bildet for å få bekken i fokus på bildene

På dette bildet har jeg brukt to tredelsregelen til å beskjære bildet. Bekken kommer på dette bildet på høyre side og mye av bueformen er borte. I dette bildet kommer bekken mindre i fokus og bildet viser fokuserer mer på naturen rundt bekken, noe som gjør bildet mer uinteressant. Her blir det veldig mye snø og bildet har en tomhet over seg.

Dette bildet er beskjært slik at bekken kommer på venstre side. Bildet får her bueformen av bekken, men får i tillegg frem mye skog som dominerer bildet. Perspektivformatet kommer heller ikke godt frem her. Fargene på skogen gir bildet mer liv, men forkuset på bekken kommer ikke godt frem.
Dette bildet er kvadratisk og har bekken på venstre side. Sammenlignet med det andre bildet som har bekken på venstre side har dette bildet en større dybde i seg. Kontrastene kommer også dårligere frem. Dette bildet er ikke like godt å se på som det som er beskjært med bekken på venstre side.


Dette bildet er hentet fra nettet. Komposisjonen til dette bildet fører blikket inn mot midten. Ved bruk av sirkler i bilder er som oftest dette et virkemiddel for å bringe frem et budskap i form av en tekst i midten. Her er bakgrunnen svart, og ved å bruke hvite sirkler følges disse inn mot midten hvor budskapet står, altså jazz.

søndag 4. oktober 2009

Nettlenker brukt i skolesammenheng

På nettet er det store mengder med lenker av fagstoff og undervisningsopplegg som kan brukes i undervisningen. De lenkene jeg har valgt er lenker som jeg ofte bruker i undervisningen. Disse lenkene er lagt ut av kjente institusjoner og av den grunn er de kvalitetssikret.

Norsk Nettskole - norsksidene
http://ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.1034.1044

Denne siden bruker jeg mye til grammatiske øvinger i norsk. Den har gode forklaringer på de grammatiske termene og gode interaktive øvingsoppgaver for elevene. Her kan elevene arbeide individuelt på de områdene de trenger å øve mer på. Sidene kan brukes til begge målformene og elevene syns det er greit å arbeide med oppgavene på denne måten.

Vitensenteret - Trondheim
http://www.viten.no/
Dette er en side hvor du kan registrere deg inn som bruker. Her kan du registrere hele klassen som elever og deg selv som lærer. Siden har ulike oppgaver, de fleste relatert til naturfag. Oppgavene har mye faktastoff, de er multimediale og kan godt brukes til tverrfaglige opplegg.

Aschehoug forlag - Tellus
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=1892934
Dette er en konkret side for læreboka Tellus i naturfag. På denne siden kan du velge årstrinn og nytte stoffet som et supplement til lærerboka. Sidene er både interaktive og multimediale, dvs. at elevene kan både se ulike animasjoner og forklaringer, og de kan løse interaktive oppgaver. Elevene syns animasjonene gir dem en større forståelse for emnene. Jeg bruker disse sidene mye som repetisjon av kapitlene. Dette gjøres enten i hel klasse ved bruk av projektor der vi svare på spørsmålene i fellesskap, eller i individuelt elevarbeid.

Digitale tekster, plagiat, og hvilke utfordringer vi står overfor i skolen i denne sammenhengen.

Plagiering av tekster er nok en utfordring for skolene. Selv arbeider jeg på ungdomstrinnet og opplever at plagiering er mest utbredt ved skriving av fagtekster. Jeg er svært opptatt av at elevene ikke kopierer teksten, men kun bruker den for å finne opplysninger. Elevene viser stor forståelse for at de ikke bare kan kopiere en tekst, skrive navnet sitt under og levere den som eget arbeid.

Når det gjelder skjønnlitterære tekster er det mye som ligger på nettet og det er lett å forstå at noen elever kan bli fristet til å levere en slik tekst som sin egen. De fleste elevene er nok klar over hvilket nivå de er på innenfor tekstskaping og de forstår at læreren blir mistenksom på en tekst som ikke samsvarer med tidligere skriving. Nå har jeg ikke så veldig stor erfaring med dette, men jeg har på følelsen at dette er et større problem på videregående skole og på høyskolenivå, hvor mer av arbeidet gjøres på selvstendig basis. Disse elevene burde vite at det de gjør blir karakterisert som juks.

Utfordringen for skolene vil være å bevisstgjøre elevene på at plagiering av andres arbeid strider mot åndsverkloven. Videre tror jeg det er viktig at skolene har rutiner for å avsløre plagiering og gjøre elevene oppmerksomme på disse rutinene. Dette tror jeg vil virke avskrekkende på de fleste elevene og de vil bestrebe seg på å lage egne tekster.

lørdag 3. oktober 2009

Har din skole/arbeidsplass (om du er i arbeid): rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?

Jeg arbeider på en 1-10 skole. På denne skolen har hver elev sin egen elevmappe på skolenettverket, men vi ikke noen direkte rutiner for fillagring. Vi har en dataansvarlig som er til stor hjelp for å holde orden på filene. Det hender ofte at dokument forsvinner og elevene hevder å ha gjort prosessen riktig.

Hvis vi ikke finner fila, må vi informere eleven om at han/hun dessverre ikke har gjort det riktig og at maskinen kun gjør det den blir bedt om. Dataansvarlig blir spurt om å foreta et grundigere søk for å se om fila ligger andre steder. Gjør den det legger han den tilbake på riktig mappe.

Videre opplever jeg at strukturene på mappene kan bli noe uryddige etter hvert som elevene blir eldre. Elevmappa på skolenettverket følger eleven hele skoleløpet igjennom, og ved gjentagende bytter av lærere blir mappestrukturen rotete. Eleven har arbeid for flere år liggende på samme mappa og får problemer med å finne de ulike dokumentene.

Det hadde vært en stor fordel om mappene hadde vært sortert med undermapper etter år og/eller fag og år. Da ville filer som er viktige for 10.trinn være enklere å få oversikt over og elevene ville bruke mer tid på læring og mindre tid på leting.